Halleluja er et hebraisk ord, som betyr «lovpris Gud», hvor det siste ja (eller jah) henviser til Jahve, Gud. I den katolske kirken brukes ikke ordet halleluja under fasten, siden det er et gledesrop man ikke synes passer inn i fastetiden. I henhold til gammel tradisjon innehar ordet Halleluja en egen kraft uavhengig av hva intensjonen er med å uttale dette ordet. Dette kjenner vi også igjen fra norske skikker rundt banneord, hvor for eksempel ulike navn på gamle-Erik rent faktisk påkaller djevelen uavhengig av om vi ønsker det eller ikke. Derfor er ikke F…-ordet god takt eller tone.

En referanse til denne tradisjonen finner vi i teksten
«There’s a blaze of light in every word,
It doesn’t matter which you heard
The Holy, or the Broken Hallelujah”.

Dette verset kommer fra Leonard Cohens «Hallelujah», et vers som ikke er så utbredt i nyere tolkninger av denne sangen men som man kan finne på originalinnspillingen fra 1984.

Også andre musikere har laget «Hallelujah-sanger», en litt mindre kjent men slett ikke dårligere Hallelujah kan vi finne på Nick Caves album fra 2001 «No More Shall We Part». Vi skal heller ikke glemme Milk and Honeys Hallelujah, som vant Melodi Grand Prix for Israel i 1979, selv om denne siste muligens holder et noe lavere litterært nivå enn de to foregående.

Når Oslo Håndverker sangforening sammen med Cordis Vocalis synger Hallelujah så går vi til den desidert mest kjente og utbredte komposisjonen, nemlig Hallelujah-koret som avslutter annen del av Georg Friedrich Händels Messias. Dette er Händels mest kjente verk, som han skrev på rekordtid. Händel skrev hele oratoriet i perioden mellom 22. august til 14. september 1741, skarve 24 dager. Dette verket ble altså skrevet ikke mer enn drøye hundre år før OHS ble grunnlagt, hvis vi setter ting litt i perspektiv.

Teksten til Hallelujah-koret består av tre passasjer som alle er hentet fra Johannes’ åpenbaring:

  • Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge! (Johannes’ åpenbaring 19:6)
  • Og den syvende engel blåste, og høie røster lot sig høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. (Johannes’ åpenbaring 11:15)
  • Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre. (Johannes’ åpenbaring 19:16)

Eller på engelsk:

  • And I heard as it were the voice of a great multitude, and as the voice of many waters, and as the voice of mighty thunderings, saying, Alleluia: for the Lord God omnipotent reigneth. (Revelation 19:6)
  • And the seventh angel sounded; and there were great voices in heaven, saying, The kingdoms of this world are become the kingdoms of our Lord, and of his Christ; and he shall reign for ever and ever. (Revelation 11:15)
  • And he hath on his vesture and on his thigh a name written, KING OF KINGS, AND LORD OF LORDS. (Revelation 19:16)

Så hvem vet, kanskje er det ikke helt tilfeldig at Cohens sang i likhet med Johannes åpenbaring 19:16  starter med «And I heard» (there was a secret Chord that David played and it pleased the Lord, som i bunn og grunn tar oss videre til 2. Samuelsbok samt hinter mer enn litt til Davidssalmene)….

Det kunne ihvertfall vært en morsom tanke, hadde det ikke vært for at Cohen ikke formulerte seg helt slik, men valgte å skrive «Now I’ve heard» istedet, da…

But you don’t really care for music, do you?