Teksten til Ubi Cartitas er gammel og har tradisjonelt blitt benyttet ved vekselsangen under skjærtorsdagsmessen hvor man minnes den siste nattverd.

En rekke komponister har tonesatt teksten, blant annet Maurice Durufle, Paul Mealor, Audry Assad og Ivo Antognini.

Vi synger imidlertid ingen av disse versjonene, vi synger heller Ola Gjeilos komposisjon som de senere år er blitt svært populær i korkretser verden over. Ola Gjeilo er noe så sjeldent som en norsk verdensstjerne, innenfor korkomposisjon. Her i Norge er han imidlertid ikke like kjent, uvisst av hvilken grunn.

Den eldste tonesettingen vi kjenner til Ubi Caritas er Gregoriansk og stammer litt ubestemt fra perioden mellom det fjerde og det tiende århundre. Teksten er vesentlig eldre, og stammer fra kristendommens barndom.

Omkved: Ubi caritas et amor / Deus ibi est.

Congregavit nos in unum Christi amor. / Exceltemus et in ipso iucundemur. / Timeamus et amemus Deum vivum. / Et ex corde diligamus nos sincero. Omkved
Simul ergo cum in unum congregamur, / ne nos mente dividamur, caveamus. / Cessent jurgia maligna, cessent lites, / et in medio nostri sit Christus Deus. Omkved
Simul quoque cum beatis videamus / glorianter vultum tuum, Christe Deus: / Gaudium, quod est immensum atque probum, / sæcula per infinita sæculorum. Amen.
Omkved: Hvor kjærlighet og miskunn finnes, der er Gud.

Kristi kjærlighet har samlet oss til ett. / La oss juble og glede oss i ham. / La oss frykte, elske den levende Gud. / La oss elske hverandre av oppriktig hjerte.
La oss vokte oss, når vi samles til ett, / så ikke våre sinn forblir splittet. / Måtte krangel og strid opphøre, / og Kristus, vår Gud, være i vår midte.
Måtte vi forherliget sammen med de salige få se / ditt åsyn, Kristus vår Gud, / og kjenne gleden som er ren / og uendelig i all evighet. Amen.