Vår far

«Fader vår», som det het i gamle dager, er de to første ordene i Herrens bønn, den viktigste bønnen innen kristen tradisjon. Det var Jesus som lærte bort denne bønnen til sine disipler, og bønnen brukes i hele den kristne verden. I det nye testamentet finner man to versjoner av Fader vår. Versjonene er temmelig like, den ene finner vi i Bergprekenen fra Matteusevangeliet, den andre finner vi i Lukasevangeliet. Det er Matteus-versjonen som er den vanligste. På norsk finnes bønnen i ulike utgaver, i versjoner fra 1744, 1930, 1978, 1985 samt 2011. Det er imidlertid ikke den norske versjonen Oslo Håndverker sangforening synger, vi synger den heller på latin og på russisk, altså Pater Noster og Otche Nash.

Den latinske versjonen brukes ofte i forbindelse med kirkelige messer og fremføres vanligvis av presten i Gregoriansk tonedrakt, slik OHS også synger Pater Noster. Gregoriansk sang kjennetegnes av enstemmig sang uten rytme eller harmonier. Det var pave Gregor 1 som gav navnet til denne musikalske retningen, men det er tvilsomt om det var ham som grunnla sangformen. Gregor 1 var ikke selv komponist, men samlet inn liturgiske melodier fra ulike menigheter og brukte dette til å innføre en mer enhetlig liturgi innen den romersk-katolske kirken.

Som nevnt har ikke Gregoriansk sang egen rytme, men følger rytmen til teksten i stedet. Tonalt bygger Gregoriansk sang på kirketoneartene, altså ulike moduser av tonerekken A, B, C, D, E, F og G. Starter man tonerekken på A får man det vi kjenner som A-moll, eller eolisk modus som det også heter. Starter man tonerekken på C får man det velkjente C, D, E, F, G, A, H (eller B) – altså C-dur eller jonisk modus om man vil. B (lokrisk) er ikke så vanlig å bruke i dag grunnet spranget mellom grunntonen og det 5. trinnet som i denne modusen utgjør djevelens intervall og ofte oppfattes som ugreit. D (dorisk) benyttes i større grad, og er blant annet kjent igjennom Jimi Hendrix’ musikk. E (frygisk) brukes mye i musikk fra Øst-Europa og Midtøsten, mens lydisk (F) ikke er uvanlig i gitarbasert rock representert ved artister som Dream Theater, Joe Satriani, Steve Vai m.fl. Mixolydisk (G) er også vanlig innen gitarbasert rock, som du bl.a. kan høre hos musikere som Eddie van Halen eller Slash.

Når vi synger Fader vår på russisk heter den «Otche Nash», og er komponert av Nikolay Kedrov (1871 – 1940) fra St. Petersburg. Kedrov ble etter hvert en meget anerkjent baryton som bl.a. opptrådte på Bolsjoi- og Mariinskyteatrene. Kedrov jobbet som professor ved det statlige musikkonservatoriet i St. Petersburg frem til han i 1922 som følge av oktoberrevolusjonen flyttet til Berlin og senere Paris. Otche Nash er kanskje hans mest kjente komposisjon. OHS har faktisk sunget denne sangen på den russiske ambassaden i Oslo, og det var tydelig at mange der ble spesielt rørt av akkurat denne sangen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *